Vi kjøper blomster. Vi kjøper gavekort. Vi kjøper ting de ikke trenger. Men de voksne i livet ditt — mor, far, besteforeldre — har som regel alt de trenger. Det som mangler er sjelden enda ett par votter.
Det som faktisk treffer er noe de stopper opp ved. En bok som gir dem noe å tenke på, snakke om, eller komme tilbake til.
Nye Fabler er skrevet for nettopp det. 21 korte fabler om selvbilde, kommunikasjon, mot og menneskelige mønstre — fra en mentaltreners perspektiv. Enkle å lese. Vanskelige å glemme.
Boken fungerer like godt for en 50-åring som reflekterer over egne valg, som for en bestemor som vil lese høyt med barnebarna. Fabler har alltid vært for alle — det er det som gjør dem tidløse. Mange foreldre og besteforeldre bruker Nye Fabler som en bro til gode samtaler med barn og ungdom i familien.
Vil du gjøre gaven ekstra personlig? Velg signert utgave — signert av forfatteren Andreas Bergwitz-Larsen. En liten detalj som løfter gaven fra fin til uforglemmelig.
Les fabelen om «Oksen og stien» lengre ned på siden.
«Oksen og stien»
En okse gikk og spiste gress på en stor slette. Det var en helt vanlig dag i et langt okseliv. Oksen skrittet rundt på et lite område i det nordlige hjørnet av sletten som var adskilt fra resten med en nedtrampet sti. Stien hadde vært der så lenge han kunne huske, og ble holdt flat av dyr som pleide å passere ham i ny og ne.
Les resten av fabelen
Oksen kikket sørover på det frodige gresset som beveget seg i vinden. Gresset som vokste der han gikk, var kortere og på langt nær så saftig.
På stien kom en struts syngende, og da den kom nærmere, gikk sangen over til latter og forundring idet den så oksen.
«Hei, din magre, gamle okse», sa strutsen. «Hvorfor er du her på dette lille, karrige området, når du kan spise deg god og fet overalt ellers», ville den vite.
«Jeg kan ikke gå over stien, for da visner alt gresset på sletten», svarte oksen.
«Haha», sa den likefremme strutsen. «Det er det dummeste jeg har hørt. Hvor har du det fra?» fortsatte den.
«Det har jeg visst siden jeg var liten», svarte oksen. «En av de andre kalvene hadde fått vite det, og fortalte det til meg.»
«Har du ikke vært på den andre siden av stien siden du var liten kalv?» sa en forundret struts. «Ja, ja», sa strutsen og ruslet videre mens han startet på en ny sang.
Oksen så etter strutsen til sangen forsvant, og fortsatte så sin søken etter godt gress, på sin side av stien.
Det er til ditt eget beste at du vet hvordan du vet.
Kjenner du noen som fortjener å høre denne historien?