Publisert

Hva er forskjellen på fabler og eventyr?

Fabler og eventyr er begge fortellingsformer vi kjenner fra barndommen — og det er lett å blande dem. Begge bruker ofte dyr og symboler. Begge finnes i både muntlig og skriftlig tradisjon. Men de er faktisk ganske ulike, og forskjellen handler om noe grunnleggende: hva fortellingen vil med deg.

Et eventyr tar deg ut av virkeligheten. Det handler om helter, magiske krefter, kamp mellom godt og ondt, og en lykkelig slutt. Askepott, Rødhette, de tre geiter. Eventyr gir trøst og spenning, og ender ofte med at noe forandres for alltid — en forvandling, en seier, en redning. Eventyret sier: rettferdighet finnes, det gode vinner til slutt.

En fabel gjør noe annet. Den er kortere, og bruker ikke magi. Den bruker dyr eller andre figurer som symboler på menneskelige egenskaper — griskhet, stolthet, frykt, kløkt — og leder deg mot en innsikt, en moral. Reven og kråka. Løven og musen. Fabelen har ikke som mål å trøste. Den har som mål å vise deg noe sant om deg selv eller verden.

Forskjellen kan formuleres slik: Et eventyr fritar deg fra hverdagen. En fabel bringer deg tilbake til den — men med nye øyne.

Nye Fabler er skrevet i denne tradisjonen. 21 korte fabler av en mentaltrener, om temaer som selvbilde, kommunikasjon, mot og mellommenneskelige mønstre. Enkle å lese. Vanskelige å glemme. Ikke fordi de er magiske — men fordi de sier noe sant.

Les fabelen om «Oksen og stien» lengre ned på siden.

  • Nye fabler forside

«Oksen og stien»

En okse gikk og spiste gress på en stor slette. Det var en helt vanlig dag i et langt okseliv. Oksen skrittet rundt på et lite område i det nordlige hjørnet av sletten som var adskilt fra resten med en nedtrampet sti. Stien hadde vært der så lenge han kunne huske, og ble holdt flat av dyr som pleide å passere ham i ny og ne.

Les resten av fabelen

Oksen kikket sørover på det frodige gresset som beveget seg i vinden. Gresset som vokste der han gikk, var kortere og på langt nær så saftig.

På stien kom en struts syngende, og da den kom nærmere, gikk sangen over til latter og forundring idet den så oksen.

«Hei, din magre, gamle okse», sa strutsen. «Hvorfor er du her på dette lille, karrige området, når du kan spise deg god og fet overalt ellers», ville den vite.

«Jeg kan ikke gå over stien, for da visner alt gresset på sletten», svarte oksen.

«Haha», sa den likefremme strutsen. «Det er det dummeste jeg har hørt. Hvor har du det fra?» fortsatte den.

«Det har jeg visst siden jeg var liten», svarte oksen. «En av de andre kalvene hadde fått vite det, og fortalte det til meg.»

«Har du ikke vært på den andre siden av stien siden du var liten kalv?» sa en forundret struts. «Ja, ja», sa strutsen og ruslet videre mens han startet på en ny sang.

Oksen så etter strutsen til sangen forsvant, og fortsatte så sin søken etter godt gress, på sin side av stien.

Det er til ditt eget beste at du vet hvordan du vet.

Det er dette fabler gjør som eventyr ikke gjør: de stiller spørsmålet tilbake til deg.

Publisert

Gave til mor, far eller besteforeldre — en bok som sitter igjen

Vi kjøper blomster. Vi kjøper gavekort. Vi kjøper ting de ikke trenger. Men de voksne i livet ditt — mor, far, besteforeldre — har som regel alt de trenger. Det som mangler er sjelden enda ett par votter.

Det som faktisk treffer er noe de stopper opp ved. En bok som gir dem noe å tenke på, snakke om, eller komme tilbake til.

Nye Fabler er skrevet for nettopp det. 21 korte fabler om selvbilde, kommunikasjon, mot og menneskelige mønstre — fra en mentaltreners perspektiv. Enkle å lese. Vanskelige å glemme.

Boken fungerer like godt for en 50-åring som reflekterer over egne valg, som for en bestemor som vil lese høyt med barnebarna. Fabler har alltid vært for alle — det er det som gjør dem tidløse. Mange foreldre og besteforeldre bruker Nye Fabler som en bro til gode samtaler med barn og ungdom i familien.

Vil du gjøre gaven ekstra personlig? Velg signert utgave — signert av forfatteren Andreas Bergwitz-Larsen. En liten detalj som løfter gaven fra fin til uforglemmelig.

Les fabelen om «Oksen og stien» lengre ned på siden.


«Oksen og stien»

En okse gikk og spiste gress på en stor slette. Det var en helt vanlig dag i et langt okseliv. Oksen skrittet rundt på et lite område i det nordlige hjørnet av sletten som var adskilt fra resten med en nedtrampet sti. Stien hadde vært der så lenge han kunne huske, og ble holdt flat av dyr som pleide å passere ham i ny og ne.

Les resten av fabelen

Oksen kikket sørover på det frodige gresset som beveget seg i vinden. Gresset som vokste der han gikk, var kortere og på langt nær så saftig.

På stien kom en struts syngende, og da den kom nærmere, gikk sangen over til latter og forundring idet den så oksen.

«Hei, din magre, gamle okse», sa strutsen. «Hvorfor er du her på dette lille, karrige området, når du kan spise deg god og fet overalt ellers», ville den vite.

«Jeg kan ikke gå over stien, for da visner alt gresset på sletten», svarte oksen.

«Haha», sa den likefremme strutsen. «Det er det dummeste jeg har hørt. Hvor har du det fra?» fortsatte den.

«Det har jeg visst siden jeg var liten», svarte oksen. «En av de andre kalvene hadde fått vite det, og fortalte det til meg.»

«Har du ikke vært på den andre siden av stien siden du var liten kalv?» sa en forundret struts. «Ja, ja», sa strutsen og ruslet videre mens han startet på en ny sang.

Oksen så etter strutsen til sangen forsvant, og fortsatte så sin søken etter godt gress, på sin side av stien.

Det er til ditt eget beste at du vet hvordan du vet.

Kjenner du noen som fortjener å høre denne historien?

Publisert

Hva er fabler – hvorfor trenger vi nye fabler i dag?

Fabler er blant litteraturens eldste og mest slitesterke fortellinger. Ifølge Store norske leksikon er fabler korte, moralske fortellinger, ofte med dyr, planter eller andre figurer som får menneskelige egenskaper. Også Wikipedia beskriver fabler som korte historier som leder fram til en innsikt, en leveregel eller en moral. Det er kanskje nettopp derfor fabler har overlevd i århundrer: De sier mye med få ord.

De klassiske fablene kjenner mange fra Æsop og La Fontaine. Men fabler hører ikke bare fortiden til. Gode fabler fungerer også i dag, fordi de gjør det lettere å forstå vanskelige temaer. Når vi leser om dyr, skogen, frykt, mot, ensomhet eller valg, leser vi samtidig om oss selv. Fabler skaper litt avstand til det som er sårt, og nettopp derfor kan de treffe så presist.

Det er i denne tradisjonen Nye Fabler står. Boken bygger videre på fabelkunsten, men med et moderne blikk på livet vi lever nå. Her brukes fabler ikke bare som underholdning, men som små fortellinger om selvbilde, utenforskap, motivasjon, sorg, kommunikasjon og personlig vekst. Fabler kan være enkle å lese, men de kan åpne store spørsmål.

I en tid der mange tekster skal være raske, direkte og forklarende, tilbyr fabler noe annet. Fabler lar leseren tenke selv. De peker, men presser ikke. De viser, i stedet for å forelese. Derfor har fabler fortsatt en plass i moderne litteratur.

Nye Fabler er skrevet for lesere som ønsker nettopp dette: korte fortellinger med etterklang. For kanskje er det slik med fabler at de ikke først og fremst gir ferdige svar, men bedre spørsmål.